01. Dec 2021

Kongelig Norsk Seilforening

Færder`n 2021: En av de røffeste gjennom tidene

Av totalt 276 påmeldte båter var det 142 båter som gjennomførte. Med andre ord var det hele 134 båter som enten brøt eller ikke startet, noe som er et svært høyt antall, og som sier litt om de utfordrende forholdene.

Av Christian Ruscetta/KNS

Årets Færderseilas ble av det røffe slaget. De som greide å komme seg til Filtvet klarte seg stort sett bra, da det røffeste partiet på mange måter var lengre inn i fjorden, spesielt mellom Håøya og fastlandet, der det ble en «trakt-effekt» med vind opp mot 20 sekundmeter. Det var i dette området de fleste brøt løpet.

Det manglet ikke på dramatikk, i form av mastebrekk og småskader på båter, i tillegg til at en seiler traff skjær, før forseilet hektet seg fast i et merke. Vedkommende måtte kjempe i kaotiske forhold med bølger, vind og strøm for å skjære løs seilet fra staken, i håp om å redde det som reddes kunne av båt og rigg. Redningsselskapet opplyste at de bistod noen båter som hadde brukket masten med å slepe dem i le, og derfra sørge for at de kom seg trygt videre inn til land. Men det ble ikke rapportert om noen personskader.

Eira Naustvik fikk trøbbel i de knalltøffe forholdene i Drøbaksundet, og måtte skjære løs forseilet som hadde tvinnet seg rundt et merke, etter at båten først hadde truffet skjær

Motstrøm og kraftig vind skapte stygg sjø

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS understreker at hver Færderseilas har sitt eget liv og sin egen historie.

-Det er vanskelig å sammenligne fra år til år. Det er ikke uvanlig historisk sett at mange bryter seilasen. Ofte skjer det pga. vindstille. Noen ganger skjer det pga mye vind. Men det som er uvanlig er at de fleste som brøt gjorde det i indre Oslofjord. De som først kom til Filtvet klarte seg. Det var kun to-tre båter av de som passerte Filtvet som brøt.

Mikkel Thommessen er en av Norges fremste seileksperter, og han sier at han ikke kan huske lignende forhold som de vi hadde i årets seilas.

-Jeg har vært involvert i Færderseilas som seiler eller kommentator siden starten på 1970-tallet, og kan ikke huske at det har vært denne type forhold. Det har totalt sett vært en flott seilas. De beste seilerne har klart seg veldig bra, sier Mikkel Thommesen, som kommenterte seilasen på livestreamen til KNS og Seilmagasinet.

Anders Kristensen tror at det var kombinasjonen av motstrøm og vind som skapte ekstra trøbbel.

-I tillegg til den periodevise kraftig vinden var det også mye motstrøm. Det gjør at sjøen blir stygg, og det har sin innvirkning. Jeg tror at mastene som knakk på Expressene kan skyldes strømsjøen, sier Kristensen.

-Mange av de som trakk seg valgte å gjøre det før skader oppstod, fordi de ikke ville sprenge budsjettene med å utsette kostbart utstyr, sier Thommessen.

Intet rekordforsøk med foilende katamaran

XELA Racings katamaran, med skipper Alexander Ringstad bak roret, hadde håpet å slå fartsrekord i seilasen, men valgte å trekke seg tidlig nettopp fordi risikoen ble ansett som for stor.

-Denne båten er ikke ment for denne type seilas i det hele tatt, det er en baneseilings-båt. Den seiler enten i lukkede farvann eller i begrenset sjø på havet. De gjorde dette for rekordens skyld, og for å få litt PR for prosjektet sitt. Men de var kloke og sa at de ikke tar sjansen på å ødelegge veldig kostbart utstyr, sier Thommessen.

XELA Racing ved start på Dyna. De valgte å bryte løpet for å spare på kostbart utstyr

Kristensen mener at årets utgave av Færder`n «begynner å lukte litt fugl», i den forstand at vi nærmer oss normaliteten, med langt flere deltagere og båter enn fjorårets seilas. Det eneste som mangler er aftersail og landarrangementer, noe vi alle selvsagt håper vi igjen kan få til i Tønsberg neste år.

-Det er mange som savner det sosiale livet, særlig nå som vi har vært nedlukket i over et år. Det er mange som er klare for en ordentlig fest etter seilasen. Det er en pakkeløsning, sier Kristensen. Han har stor respekt for alle som deltok i årets seilas, både de som viste godt sjømannskap ved å trekke seg mens leken var god, og de som greide å fullføre.

-Jeg vil gratulere alle sammen. Både de som sa «ja, vi gir det et forsøk», men som valgte å gi seg, og selvsagt også de som stod på gjennom hele natten og kom seg rundt. Det står det respekt av, og jeg er veldig imponert, sier Anders Kristensen.

Fire båters ferd gjennom Færderseilasen

Vi har snakket med mannskapet om bord på fire utvalgte båter, som her gir et innblikk i hvordan de løste forholdene, om banevalg og taktiske manøvere underveis.

Proxflyer (NOR5019)

Andreplass i klassen NOR Rating 7, vinner av Færderfruen-pokalen som raskeste båt på lengste bane.

Mannskap: Lars Reidulff (skipper), Petter Muren, Andreas Myrvold, Nils Melsom Kristensen, Henrik Terjesen og Mathias Mollatt.

Proxflyer i flott driv. Den flotte båten ble raskeste båt på Tristein-banen, og vant Færderfruen

Proxflyer ble raskeste båt rundt Tristein, men endte på andreplass i klassen NOR Rating 7, bak «Game». Om bord i Proxyflyer var Nils Melsom Kristensen, som mange sikkert kjenner fra skippermøtet i forkant av Færder`n. Han er oceanograf (strøm/bølgeekspert) på Meteorologisk Institutt, og bidrar hvert år til spesialvarselet for Færderseilasen.

Han innrømmer at det var utfordrende å seile en båt som Proxflyer med bare seks personer om bord, når de er vant til å seile med 11-12 personer, som båten er satt opp for.

Melsom Kristensen forteller her om hvordan Proxflyer forberedte seg, og greide å håndtere værforholdene underveis, noe som la grunnlaget for at de vant Færderfruen som raskeste båt på den lengste banen.

-Vi satte hardværsfokk og ett rev i storseilet før start. Etter en litt konservativ start stod vi på babord halser helt fra start til Nærsnes. Det blåste kanskje 20-24 knop ut fra start, med kast på rundt 28 knop. Etter runding av bøyen på Nærsnes så slo vi østover. Vi hadde bestemt oss på forhånd for å gjøre ting enkelt for oss selv, og ta lange legg. Dette gjorde at vi nok ikke fikk maks ut av hvert vindskift, men det koster oss veldig mye å slå i slike forhold. Ved nordenden av Håøya blåste det kraftig, jeg tror jeg så rett i underkant av 30 knop et par ganger der. Vi valgte å gå øst av Askholmene. Det var ikke det beste valget med tanke på strøm, men det sparte oss mange slag. Jeg er usikker på hvor mye strøm det var i Drøbak, men den var kraftig nordgående. Etter Drøbak valgte vi å jobbe oss vestover, og slo oss sørover mellom midten av fjorden og Hurumlandet. Her var det mye gunstigere strøm enn lenger øst, forteller Melsom Kristensen.

Mannskapet på Proxflyer jubler ved målgang Filtvet natt til lørdagen

Spennende med stor båt i fullt plan i 15 knop midt på natta

-Fra Filtvet droppa vinden ganske mye. Foruten et lite step ut for å gå klar av Tofteholmen, så stod vi på et strekk fra Filtvet og over mot Horten. Deretter jobbet vi oss på innsiden av Bastøy til vi akkurat kunne stå opp under Slagentangen. Derfra stod vi på ett strekk hele veien på innsiden av Fulehuk til vi slo for å runde Tristein. Vi runda Tristein rundt midnatt, da blåste det 22-28 knop på måleren vår, og det var vel bølger opp mot 1.5m. Med litt short mannskap valgte vi å kjøre safe, og satte FR0 (code-seil) fremfor A4 (spinnaker). Med større mannskap hadde vi nok vurdert dette annerledes, og mye av tapet vårt tok vi nok på dette valget, samt på en litt dårlig approach til Tristein. Vi valgte innsiden av Fulehuk på veien tilbake også, noe som selvfølgelig er litt ekstra spennende med stor båt i fullt plan i 15 knop midt på natta, men det gikk bra denne gangen også. Det ble ganske plankekjøring herfra til omtrent Bilekrakken i løyende vind, som dreide mer mot vest. Rett før mål droppa vinden nesten helt, men vi klarte å skli i mål på det trykket som var, forklarer seileren og oceanografen.

-Alt i alt hadde vi en fin seilas, og vinden og forholdene bød ikke på noen andre utfordringer enn at vi var mer slitne enn man normalt ville vært etter en Færderseilas, avslutter Nils Melsom Kristensen.

Game (NOR12243)

Vinner av klassen NOR Rating 7

Mannskap: Calle Andersen (skipper), Espen Guttormsen, Cathrine Andersen, Sverre Tangerud og Lars Landmark.

Foran: Lars Landmark, Calle Andersen, Espen Guttormsen

-Jeg kan starte med å si at vi er glade for at koronarestriksjonene ga åpning for å ha med flere ombord – med tanke på vinden som var meldt. For vår del ga det muligheten for et mannskap på fem, forteller skipper Calle Andersen fra Asker SF til KNS.

Som de fleste andre startet også Andersen og hans mannskap med blandende følelser av glede over vind, men litt uro over vindstyrken.

-Den kan ofte forkomme sterkere enn meldt, og det at seilere vil ha mye vind er vel en myte – mer enn en sannhet, sier skipperen.

Han mener at kort startlinje fungerte fint ettersom klassene var redusert. «Game» kom fort ut i åpent farvann ut fra Dyna, og kunne konsentrere seg om høyde og fart til første merkepassering.

-Strategien la vi allerede dagene før, men veien ut indre fjord gir seg selv. Det er når vi nærmer oss Drøbaksund valgene må tas. Etter passering av Ristodden på nordre Håøya valgte vi å gå inn i Håøyabukta så langt det var mulig. Vi holdt oss nære land for så å krype opp langs Håøya, mellom Håøya og Kaholmene (Oscarsborg), og ut vestre utløp gjennom Jeteen på Hurum-siden, et valg vi tjente godt på, forklarer Andersen, og fortsetter;

-Valget ut Drøbaksund gir seg selv i motvind og motstrøm; Krype ned langs Hurumlandet ned til Filtvet. Ved passering av Filtvet løyet vinden noe og vi kunne ta ut revet og seile med fullt storseil og fortsette med #3. På styrbord halser og en kurs på ca. 208 grader ble det et lite slag for å passere Tofteholmen om styrbord. Veien gikk videre ned mot Horten for å få med oss effekten ut Drammensfjorden. Vi passerte Horten vest om Hortenskrakken og valgte vestsiden av Bastøy, noe vi ikke var alene om.

Cathrine Andersen

Skummelt da vi måtte praie båter som kom farlig nær

-Fra passering Åsgårdstrand stod vi fint opp Slagentangen. Tidligere i løpet diskuterte vi hvorvidt vi skulle gå gjennom Bolærne og ut Huikjæla , men vinden dreide mer og mer mot vest, og valget ble derfor enkelt ved å sette kurs mot Fulehuk med stikk i skjøte etter hvert. Når vi nærmet oss Fulehuk var spenningen høy om vi ville klare å stå opp og gjennom Rauerrenna uten slag. Vi måtte klare 194 graders kurs, og med dreiningen mot vest gikk det akkurat. Da var kursen satt for runding av Færder. På vei ned mot store Færder blåste det opp og vindmåleren viste igjen 24 – 28 kts. Da satt vi et rev i storseilet og etter hvert vokste sjøen. Ved passering av Færder fyr dukket det opp en del babord båter. Litt skummelt var det da vi måtte praie flere båter som kom farlig nær, sier Calle Andersen.

-Etter runding Tristein 00:23 satt vi en A5, og valgte samme rute tilbake – øst om Store Færder og gjennom Rauerrenna. Etter Fulehuk tok vi ut revet av storseilet og hadde god bør nordover, vest om Gullholmen og mot mål. Når vi nærmet oss Filtvet så vi tydelig hvordan vinden dreide mer nordlig for enkelte. Ikke bare dreide den, men den løyet kraftig. Da ble skifte fra A5 til A1 fort unnagjort, og vår gode taktikker Espen loset oss godt gjennom feltet, fant vinden og brakte oss i mål kl. 04.09, sier Andersen.

Han forteller at laget var forberedt på at Proxflyer (Club Swan 55) hadde slått dem, men at de likevel klarte klasseseier med rimelig god margin.

-Seilasen gikk uten noen form for skade på mannskap, båt eller seil. Vi hadde akkurat fått en ny fokk #3 fra Elvstrøm sails som gjorde jobben sin utmerket, sier en fornøyd skipper.

Om bord var nesten halve gjengen fra VM-teamet i Haag 2018; Cathrine Andersen, Lars Landmark, Sverre Tangerud, Espen Guttormsen og Calle Andersen.

-Færderseilasen 2021 går inn i minnet som en av de flotteste Færderseilasene, på tross av litt uro før start, ihvertfall for skipper´n – med tanke på hvor dyrt det kan bli, smiler Calle Andersen.

Sverre Tangerud

Sons of Hurricanes (NOR15666)

Vinner av klassen NOR Rating 6

Mannskap: Jon Sverre Høiden (skipper), Sakarias Middelthon, Gro Næss, Konrad Nøkleby og Gunder Valle.

Sons of Hurricanes

Skipper Jon Sverre Høiden forteller at de var ute i området sør for Lindøya i ganske god tid før start, og fikk satt en trim de tenkte ville gå bra ut fra starten.

-Vi startet med fult storseil (det kan ikke reves) og den minste fokken vår, en J3. Riggen var satt til heavy med maks akterstag. Det blåste da +20 knop. Planen var å holde oss vestlig hele løpet ned til Tristein, med unntak av strekket langs Kaholmen, hvor vi planla å gå så tett på land som mulig på østsiden. Ut fra start fikk vi en god posisjon lengst mot lo ved pin-end. Med flesteparten av båtene i klassen enten bak oss eller under oss prøvde vi å seile så strategisk som mulig ned mot Slemmestad. Særlig «Magic» visste vi at det var en fordel å kunne ha kontakt med så lenge som mulig. Da vi nærmet oss Drøbak var vi helt sikre på å gå i det østre løpet, på tross av motstrømmen, mens «Magic» gikk vest og gjennom Jeteen, det tjente de mange båtlengder på, sier Høiden.

Fokken ble skadet – tok opp stormfokken

-Etter Drøbak holdt vi oss helt vest ut Drøbaksundet, men fikk ikke noe stor effekt ut av det, vi klarte ikke å få ut noe særlig ekstra løft nært land. På grunn av motstrømmen gikk vi ikke langt mot øst før vi slo, så det ble ganske mange slag ut mot Filtvet. Fra Filtvet gikk vi et langt legg ned til Mølen. Her oppdaget vi at J3’n var i ferde med å få en skikkelig flenge, og peelet det til vår J2. Vinden løyet litt mot Horten, og vi hadde bra driv med le for strøm og bølger på innsiden av Bastøy. J2’n vår er laget for vind opp til 18-20 knop, så vi håpet at det ikke var for heftig mot Færder. Det håpet slo ikke til, ved Fuglehuk hadde vi stadig 26-30 knop vind. I mangel av noe annet vurderte vi nå å sette stormfokken, men antok at båten ville stoppe opp i den forholdsvis kraftige motsjøen med et så lite forseil. Samtidig var det vanskelig å holde godt driv i båten i bølgene med for stor fokk, og dessverre skadet vi fokken, og den måtte ned. Da kom stormfokken opp. Det fungerte overraskende godt, og siste timen hadde vi en veldig godt driv ned til Tristein. Etter runding seilte vi første halvtimen tilbake på samme oppsett, med stormfokk, og hadde snittfart tett mot 10 knop gjennom vannet. Så satt vi vår letteste fokk, en J1 (den eneste hele fokken som da fortsatt var hel), og sløret på den opp til Fuglehuk, hvor vi satt spinnaker. Vi falt ut i fjorden og seilte korteste vei opp mot Filtvet på en skarp spinnaker legg, med TWA mellom 90 og 110 grader. Det løyet og spisset ved Gullholmen, vi byttet til J1 igjen, men litt lenger vest i fjorden fant vi mer vind som rommet, og seilte spinnaker igjen opp mot mål. Det løyet ned til 5 knop vind rett før Filtvet, men det var nok til å gli i mål med ok driv i båten, avslutter Jon Sverre Høiden.

DivertaX (NOR109)

Vinner av klassen Albin EXPRESS

Mannskap: Jonas Alexander Sørlie (skipper) og Erik Woo.

Jonas Sørlie og Erik Woo var slitne men fornøyde da de kom hjem etter seilasen

Jonas Sørlie og Erik Woo fra Nesodden SF er bare 17 år gamle, men hamlet opp blant veteranene i den knallharde Express-klassen. Intet annet enn imponerende! Skipper Jonas forteller her litt om hvordan de tenkte og handlet underveis.

-For vår del begynte regattaen veldig bra, med at vi fikk en perfekt start og kom godt ut i fri vind. Det ga en ekstra motivasjon som vi holdt gjennom hele regattaen. På forhånd hadde vi fått i oss godt med næring og vann. Dette gjorde så vi var helt klare da startskuddet gikk. Vi utforsket ulike trimmemåter i begynnelsen, og fant etter hvert det som passet godt til forholdene, og ga god båtfart samt kontroll på båten i den kraftige vinden. Vi hadde lagt en plan dagen før, med tanke på vinden og strøm, og denne fulgte vi hele veien. Den eneste endringen var at vi gikk på innsiden av Bastøy. Vi gikk gjennom Drøbaksundet mellom Oscarsborg og Håøya, og holdt vestsiden av fjorden helt opp til Filtvet. Vi tok mange slag inne ved land for å komme oss bort fra den kraftigste motstrømmen. Etter Filtvet holdt vi fortsatt vestsiden, og gikk innafor Bastøy. Deretter et slag direkte mot fyret med vinden fra siden. Vi passet på å få i oss nok mat og drikke gjennom hele den tøffe regattaen, og dette er også noe vi tror bidro til at vi vant. Uten påfyll av energi, er det vanskelig å holde motivasjonen oppe, i en så lang regatta. Veien innover fra Hollenderbåen gikk fort og her var det lurt å følge medstrømmen på østsiden, forklarer Jonas Sørlie.

De to ungguttene fra en seilas i fjor

Til start

0

Dager

0

Timer

0

Minuter

0

Sekunder

Posisjon målgang

N

59.2675699

Ø

10.4075608