Begynte å seile som godt voksen – klar for Færder`n

Nøtterøy-baserte Grethe Megrund (60) begynte å seile så sent som i 2010. I årene etterpå har hun vært med på flere færderseilaser, og til og med vært skipper for en ren jentebåt.

Grethe hadde ingen seilerfaring fra før, da hun og hennes mer seilerfarne mann Ove Megrund Bartho kjøpte sin første seilbåt i 2010, en Fenix. Grethes svigerfar kjøpte en soling til ektemannen og hans to brødre da de var unge, og i tillegg eide Ove også en optimistjolle og en yngling.

Det var da dattera til Grethe og Ove begynte å seile at de fant ut at det var på tide å kjøpe seilbåt.

– Eldstedattera seilte optimist, og vi fant ut at det passet fint å bo i en seilbåt under samlinger. Mannen min var dessuten trener, sier Grethe.

Etter hvert meldte behovet seg for en større båt.

– Det hadde litt med at ungene begynte å bli større. Eldstemann nektet å dele lugar med yngstemann, sier Grethe. Dermed kom familien opp i et dilemma;

– Skal vi ikke kunne bruke båten i ferien lenger, eller er vi nødt til å kjøpe større båt? Skal vi ha en ren regattabåt, eller en båt vi også kan bruke i ferien? vurderte paret.

– Det er en veldig god båt som egner seg både som familiebåt og i regatta. For oss som bruker den til begge deler er den helt ideell

Grethe Megrund

Fra Fenix til Dufour

Det ble noen diskusjoner. Ove ønsket en Dehler 31. Grethe ville heller ha en større båt med tre lugarer, noe hun mente at en 34 foter hadde. Mannen hennes nektet for at dette eksisterte. Grethe hadde imidlertid gjort god research – hun visste at det fantes. I og med at hun fant en 34 fots Dufour seilbåt med tre lugarer, og prisen ikke var avskrekkende, fikk hun Ove med på å kjøpe den. Det var i 2016.

– Det var et lurt kjøp. Det er en veldig god båt som egner seg både som familiebåt og i regatta. For oss som bruker den til begge deler er den helt ideell, sier hun. Også Grethes svoger ble med som deleier. Han hadde ymtet frampå at han kunne tenke seg å kjøpe sammen med dem. Svogeren synes egentlig at tre lugarer var for stort, men fant fort ut at det var perfekt å ha en unge i hver lugar.

Perfekt båt til å kombinere familie og regatta

– Båten seiler godt, samtidig som den er stor nok til å romme en familie. Den har god balanse, sier Grethe, og nevner at den har fått de beste skussmål fra folk med spesialekspertise.

– Broren til en venninne av meg er seilmaker. Han sa at dette er en av de beste båtene i sin klasse, som kan kombineres som både familie- og regattabåt.

– Gir jeg beskjed om at vi skal bytte seil er det ikke rom for diskusjon

Grethe megrund

Det har blitt flere deltagelser i Færderseilasen; èn gang i Fenexen, og to ganger i Dufouren med et mixed mannskap med både menn og kvinner, der mannen Ove har vært skipper. Årets Færderseilas blir dermed den femte gangen med denne båten. At Grethe har hatt en bratt læringskurve siden hun seilte første gang i 2010 er det ingen tvil om, og det tok ikke mange årene før hun følte seg så trygg at hun tok venninneflokken med på Færder`n. To ganger deltok hun og venninnene i en ren jentebåt i Færderseilasen, der Grethe selv var skipper.

– Jentene jeg har med om bord er flinke. Jeg står ikke selv til rors, men det er likevel naturlig at jeg er skipper, siden det er jeg og mannen min som eier båten. Flere av jentene er langt mer drevne seilere enn meg, men som skipper er det jeg som tar de endelige avgjørelsene. Gir jeg beskjed om at vi skal bytte seil er det ikke rom for diskusjon, sier Grethe, som opprinnelig er byjente fra Vålerenga i Oslo. Da hun traff Nøtterøy-mannen Ove for over 20 år siden, bosatte hun seg i hans hjemtrakter, der de nå er svært aktive i Tønsberg Seilforening.

Ekteparet deler på skipperrollen

– Vi seiler onsdagsregatta fast på Fjærholmen i Tønsberg SF. Da er det et mixed mannskap, der mannen min er skipper. Det er han også når vi er på familieturer. Og så får jeg skipperrollen når jeg har med meg venninnene, og vi er en ren jentebåt.

– Ei venninne er fast mannskap, og noen andre jenter er med av og til. Vi har også seilt Nøtterøy Rundt med rent jentemannskap, sier Grethe.

– Jeg må jo si at det er morsomt å seile Færder`n, og enda morsommere å seile jentebåt enn med det mixede laget. Jeg føler jeg er mer inne i det når jeg selv er skipper. Når mannen er skipper blir jeg litt mer på sidelinja, sier hun, og legger til at for mannen er det uaktuelt å ikke være skipper når han er om bord.

– Det er egentlig helt greit for meg. Det er vi vel enige om begge to. Han har jo mer erfaring enn meg, så det er naturlig at den av de tre eierne med mest erfaring er skipper, fastslår hun.

Det har heller ikke manglet på uforglemmelige opplevelser og dramatikk for Grethe under Færder`n. Som den gangen været ikke spilte helt på lag, og båten fikk tekniske problemer.

– Vi løste det jo, og fikk byttet forseglet. Hvis ikke hadde vi gått sideveis. Det er klart at vi fikk mestringsfølelse etter dette. Vi ordner alt!

Grethe megrund

Båt i trøbbel – mannskap får stor mestringsfølelse

– Det var i 2017, og vi seilte ren jentebåt. Det kom noen skikkelige regn- og tordenbyger, og det var vindstille. Mens vi lå helt stille i Drøbaksundet var det en av jentene som ikke oppfattet at bomopphavet til spinnakerbommen ikke var festet. Hun skulle heise opp spinnakeren, men sjakkelen var løs, og hun dro spinnakeren helt opp i masta. Da får man den jo ikke ned igjen uten at noen må klatre opp i masten for å få den ned. Heldigvis hadde vi med oss seilmakerstolen og et løst spinnakerskjøte. Vi festet seilmakerstolen i det andre spinnakerskjøtet, og fikk en av jentene opp i toppen, mens vi var omringet av øsende regnvær, lyn og torden, forteller Grethe. Det kom ikke rent lite vann fra himmelen den dagen, for da Grethe snakket med mannen, som var hjemme på Nøtterøy, på telefon fortalte han at gata var omgjort til en elv.

Det er nettopp i slike stunder man finner ut hva mannskapet er laget av.

– Vi løste det jo, og fikk byttet forseglet. Hvis ikke hadde vi gått sideveis. Det er klart at vi fikk mestringsfølelse etter dette. Vi ordner alt! smiler Grethe.

Også året før opplevde Grethe og teamet uforutsette hendelser under Færder`n som måtte løses kjapt.

– Vi seilte også da ren jentebåt. Vi måtte kappe det ene forseglskjøtet fordi det hadde kilt seg på vinsjen. Da røyk også bomnedhalet på spinnakerbommen. Det var første sommer vi hadde den båten, og vi hadde ikke fått gått gjennom alt utstyret skikkelig. Vi var ikke helt klar over at bomnedhalet var så utslitt. Det er jo sånn at det er i regatta ting skjer. Men vi løste problemet, sier Grethe, og kan ikke skjule sin stolthet over hva hun og mannskapet får til i slike situasjoner.

–  Det er bestandig noe som skjer i den første regattaen for året. Da er vi jo rustne, fordi vi ikke har seilt på ett år. Og ikke har vi fått festet og satt på ting som det var året før. Når ting ikke er der det var i fjor, men vi samtidig gjør slik vi pleier, da kan det oppstå problemer, sier Grethe, og trekker fram en stor fordel mannskapet faktisk har;

– Flesteparten av oss er gamle speidere. Vi er vant til å ta ting på hælen og fikse det. Når vi har mixed mannskap er dessuten tre personer også snekkere.

God familierekruttering

Regattamannskapet utgjør en fast stamme på fem mennesker, samt noen som er med nå og da. På onsdagsregattaen er det Ove og Grethe som har med hver sin bror, i tillegg til en venninne av Grethe.

– Men på Færder`n må vi være flere. I år skal yngstebroren min få være med, sier Grethe, som også har to døtre på henholdsvis 19 og 23 år, som har lyst til å være med.

– Utfordringen med jenter i den alderen er at det ikke er så lett å langtidsplanlegge med dem, ler Grethe.

Eldstemann til svogeren hennes har også begynt å seile litt regatta, og alle sammen tar noen familieturer i helgene.

– Rekrutteringen er med andre ord god, sier Grethe.

De bruker onsdagsregattaene som trening til Færder`n. Og ifølge Grethe har de en policy om at de som skal være med å seile Færderseilasen må delta i minst to onsdagsregattaer i forkant.

– Hva er i dine øyne perfekte forhold under Færderseilasen?

– Jeg foretrekker naturligvis at det er litt vind. Men mye og lite vind er slitsomt på hver sin måte; Blåser det skikkelig må man jobbe mye hele tiden. Er det lite vind kan det fort bli kjedelig og langtekkelig, og det er også slitsomt sier hun. Den lengste regattaen hun har vært med på var i 2019. Da var det nesten ikke vind, og båten kom ikke i mål før langt ut på dagen.

Når de kommer seg i mål, og etter hvert inn til målbyen Tønsberg, har de klare prosedyrer på hva som skal skje.

– Da pleier vi å ta oss litt mat og en ankerdram. Når det er vi jentene som har seilt har vi hatt pølser og prosecco. Så mingler vi litt rundt på brygga i Tønsberg, og treffer mange kjente. Noen drar hjem og andre overnatter i båten. Vi bor jo bare ti minutter med bil fra sentrum, og vi har båten på Fjærholmen, sier Grethe, som ikke legger skjul på at de var veldig glade for at Færder`n ble flyttet fra Horten til hjemmehavnen i Tønsberg.